Torsdag våknet vi til morgennyhetene med noen oppsiktsvekkende uttalelser fra Dag Bruusgaard, professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo. Det norske sykefraværet er ikke et problem, kunne han fortelle. Årsaken var at norsk økonomi hadde utviklet seg svært godt i en tiårsperiode med relativt stabilt fravær.
Debatten om sykefraværet er viktig i seg selv, og fagfolk bør absolutt bidra med kunnskap og meninger. Men Brusgaard bommer stygt. Det norske sykefraværet, og da først og fremst langtidsfraværet, er et stort problem av mange grunner. Først og fremst for de som blir syke. Veien til varig uføretrygding er ofte kort for de som blir gående langtidssykemeldte. For de aller fleste innebærer dette lavere livskvalitet og dårligere privatøkonomi enn en fortsatt yrkeskarriere ville ha gitt. Videre er høyt fravær et problem for bedrifter og arbeidsgivere i privat og offentlig sektor. Sist, men ikke minst, er det mangel på arbeidskraft, ikke på oljepenger, som vil sette grenser for videreutviklingen av velferdssamfunnet i årene som kommer. Derfor er det så viktig at flest mulig kan bidra. Som statsministeren sa i sin nyttårstale: Det er hverandres arbeid vi lever av.
av 45 lesere
