Mandag skal jeg til Hedmark for blant annet å få en orientering om arbeidet på Nav-kontoret på Hamar. På toget til Hamar skal jeg ha et møte med Johan Olav Koss. Vi skal ikke snakke om skøyter, men om fattige og vanskeligstilte barn som Koss hjelper gjennom sin organisasjon ”Right to play”. Jeg kontaktet ham om dette etter et intervju i Dagbladet der han blant annet uttrykte frustrasjon over at ikke mer ble gjort for å hjelpe barn og unge i verdens fattigste land.

Denne uka har grufulle bilder og nyheter fra jordskjelvkatastrofen på Haiti trengt gjennom det hjemlige mediebildet. Koss og katastrofer har en fellesnevner: Det er nesten bare høyt profilerte kjendiser fra idretts- og filmverdenen, samt de virkelig store katastrofene, som gjør at ”den virkelige verden der ute” får den nødvendige oppmerksomheten her hjemme. 

Jeg underslår på ingen måte at det er mange som sliter også her i Norge, og at vi har en stor jobb å gjøre for å inkludere alle i verdens beste velferdssamfunn. Men en større oppmerksomhet og et bredere engasjement for de aller svakeste i verden, vil gjøre oss bedre i stand til å føre en riktig bistands- og handelspolitikk mot fattigdom. Jordskjelv kan vi ikke hindre. Men falleferdige hus og en fraværende katastrofeberedskap øker dødstallene dramatisk. Det kan gjøres noe med. Og vi har et ansvar.

Vurdert til: av 119 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende