Siv Jensen sa i går at Jens Stoltenberg var kjedelig fordi han snakket for mye om arbeid til alle, og om en politikk for å trygge familiers økonomi.

- Arbeiderpartiet synes ikke dette er kjedelig. Arbeid og trygghet for egen økonomi er avgjørende for enkeltmennesker, familier og virksomheter over hele landet.

Høyres Jan Tore Sanner mente også at statsministeren tiet om de vanskelige sakene.

– Høyre mener altså at økende arbeidsledighet, usikre økonomiske utsikter og et internasjonalt marked som har ført oss ut i uføre ikke er vanskelige eller viktige spørsmål. Ap mener i motsetning til Høyre at nettopp arbeid og trygg økonomi er avgjørende spørsmål for folk flest.

Vurdert til: av 240 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 220 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Politisk taktsskifte  Innsettingen av Obama som ny amerikansk president er historisk. Men det er ikke er bare enestående i kraft av Obama selv.  Innsettingen markerer også et klart politisk taktskifte. Et skifte fra en sterk tro på at det frie marked kan styre alene til troen på at menneskene kan styre utviklingen sammen.  

Da tidligere amerikanske president Ronald Reagen kom inn i det hvite hus i 1981, sa han at ”the problem is government” om de utfordringene landet da sto ovenfor. Vel, hvis det er noe de siste måneders økonomiske hendelser har lært oss, så er det at problemet ikke er for mye myndighet – men for lite. Og konsekvensene av for lite styring, for lite regulering og for lite politikk er enorme for enkelt personer, familier og lokalsamfunn. 

Konsekvensene av høyreliberalistisk politikk under Bush har gitt USA store utfordringer, som også Obama snakket om i sin tale i går: “

Our economy is badly weakened, a consequence of greed and irresponsibility on the part of some, but also our collective failure to make hard choices and prepare the nation for a new age. Homes have been lost; jobs shed; businesses shuttered. Our health care is too costly; our schools fail too many; and each day brings further evidence that the ways we use energy strengthen our adversaries and threaten our planet.” 

Sitat over kan leses som selve dødsattesten til “det frie markeds entusiastene”, ikke bare i USA – men verden over. En slik liberalistisk politikk fungerer dårlig. Og det er de som trenger politikk mest – de svakeste – som blir hardest rammet som følge av denne politikken.  

Obama markerer et politisk skifte til en politikk som inkluderer, ikke som ekskluderer. Det markerer et signal om taktskifte om å satse på samfunnet, på velferd og på folks like muligheter i livet. For eksempel er en av Obamas hjertesaker helsepolitikk. Han vil gi alle amerikanere en helseforsikring. Et helsevesen for alle. Dette er å satse på alle, på samfunnet, på velferd og på å gi alle mennesker rett og ikke minst tilgang til godt helsevesen.  

Obama sa i talen at ”all are equal”. Vi er alle likeverdige. Men da må alle ha de samme mulighetene – ikke bare de formelle mulighetene – men også de reelle. Det er det Obama snakker om. Og det er det vi snakker om.

Vurdert til: av 412 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I disse tider påpekes det ofte at når noe synes for godt til å være sant, så er det gjerne ikke sant. For eksempel at man kan satse penger uten risiko og være sikret stor gevinst. Dette tror jeg norske kommuner vil være seg svært bevisst i årene framover, når velformulerte  menn presenterer "gode råd" om pengeplasseringer.

Men vil vi i tida framover være like årvåkne overfor politiske budskap som høres for gode ut til å være sanne? I Stortingets finansdebatt, som går av stabelen tirsdag og torsdag denne uka, vil få høre mange eksempler på nettopp slike budskap. Høyresiden vil prøve å skape et inntrykk av at de har mer penger enn Regjeringen til de fleste populære formål, samtidig som det skal koste mindre for velgerne: Skattelette er fortsatt den store saken som forener Høyre og Frp.

De fire borgerlige partiene har de siste ukene lagt fram sine alternative statsbudsjetter. Hver for seg er de teknisk gjennomførbare og må slik sett tas på alvor. Det er når vi ser dem sammen og prøver å danne oss et bilde av et alternativ til dagens regjering, at det hele ender opp som eventyr for voksne.

For å sikre inndekning for sine populære påplusninger pøser Fremskrittspartiet på med 15 ekstra oljemilliarder, et beløp langt ut over det som er ansvarlig i forhold til rente og kronekurs. For Høyre, som vil bruke 1,6 milliarder kroner mindre enn Regjeringen, er dette å anse som helligbrøde. Så har da også Høyre kategorisk slått fast at det er de som skal bestemme nivået på pengebruken i en eventuell regjering med Frp.

Høyre har på sin side sikret påplusninger til populære formål med inndekninger som får Kristelig Folkeparti til å steile. Nærmere to milliarder skal tas fra jordbruksoppgjøret, noe de vet at sentrumspartiet KrF aldri vil være med på. Og når de kutter 160 millioner kroner i pressestøtten rammer de ikke bare mange avholdte lokalaviser i distriktene. Meningsbærende aviser, blant disse de kristne dagsavisene Vårt Land og Dagen, er blant de som er mest avhengige av dette tilskuddet til en mangfoldig presse. Forventer Høyre at vi skal tro slike budsjettdisposisjoner blir virkelighet med en borgerlig regjering?

Finansdebatten er kanskje den stortingsdebatten i året da de politiske gnisningene, og de politiske forskjellene, kommer tydeligst fram. Vi vil få se tre regjeringspartier som er stolte over det som er oppnådd på to år: Et sjumilssteg mot full barnehagedekning, et etterlengtet løft for sykehusene, et taktskifte i satsingen på vei og jernbane, stopp i privatiseringen av skolene,  penger til klimatiltak og mye mer. Samtidig som ingen skal være i tvil om at vi vil videre. Vi er ikke i mål, men statsbudsjettet for 2008 bringer oss et stort og viktig skritt nærmere Soria Moria. Hva mener du regjeringa bør satse på i de neste statsbudsjettene?

Følg finansdebatten her:  www. dna.no/ark

Vurdert til: av 161 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er så heldig at jeg er valgt til å lede Arbeiderpartiets programdebatt fram mot 2009. Jeg har fått med en sterk programkomite med mange dyktige kvinner og menn fra mange miljøer i Arbeiderpartiet. Sammen skal vi lage forslag til program for Arbeiderpartiet for neste stortingsperiode. Det skal være et program som kan gi en ny rødgrønn valgseier, og ikke minst et program som gi svar på de utfordringene vi vet vi vil møte både i neste stortingsperiode og videre framover.  

I morgen har vi et oppstartsseminar for dette arbeidet. Vi har invitert alle våre fylkesledere. Sosiologene Ivar Frønes og Fredrik Engelstad vil gi oss et bilde av samfunnsituasjon og maktforhold i dagens Norge. Og ikke minst skal vi motta innspill om hva vår partiorganisasjon mener er viktig.

Når Arbeiderpartiet lager program, er ikke det noen triviell handling. Vi har gode tradisjoner for omfattende prosesser og bredt engasjement i vår lokalorganisasjon. Det har vi ambisjoner om også denne gangen. Og i enda større grad enn vanlig har programkomiteen som ambisjon å involvere og inkludere brede miljøer også utenfor vårt eget parti. Det finnes flere tusen organisasjoner og organiserte miljøer her i landet. Det finnes hundretusener av engasjerte enkeltpersoner. Og det finnes mange som har mye viktig kunnskap. Dette skal vi benytte oss av. Vi har som ambisjon at Arbeiderpartiets programprosess skal være Norges viktigste politiske verksted fra nå og fram til 2009.

Som overskrift for programdebatten har vi valgt ”Sosialdemokrati 2020”. Med det begrepet prøver vi å si særlig to ting: For det første at vi skal bygge og videreutvikle et program som er ideologisk orientert og tydelig sosialdemokratisk. Vi har siden 2005 sett at vi i norsk politikk har fått to veldig klare alternativer: Én høyredominert retning, og én sosialdemokratisk som er grunnlaget for dagens regjering. Vi vet at de som stemte på oss i 2005 gjorde det fordi de ønsket å få en slutt på skattelettepolitikken. De ønsket å bruke det Jens har kalt ”de store pengene på de store oppgavene”. Min ambisjon er at det programmet vi nå starter arbeidet med, skal beholde og videreutvikle en slik sosialdemokratisk tydelighet. Fellesskapløsninger og rettferdighet skal være våre viktigste kjennetegn.

For det andre sier denne overskriften at vi ønsker et langsiktig perspektiv på programmet. Vi må klare å løfte blikket. Selv om valgperioden er fire år, må vi ha et lengre perspektiv på politikken vår. Vi har sagt 2020, men kunne like gjerne ha sagt 2050. For vi står overfor endringer, utfordringer og utviklingstrekk som vil endre Norge.

• Vi har en demografisk utvikling med stadig flere og stadig eldre eldre.
• Den teknologiske utviklingen går stadig raskere.
• Nordmenn har en stadig mer variert etnisk bakgrunn.
• Klimautfordringene vil kreve dramatiske endringer i hvordan vi lever livene våre.

Jeg har ambisjon om å bruke blogg i disse diskusjonene. Jeg vil gjerne legge fram problemstillinger og få innspill og meninger. Mer informasjon om hvor du finner den nye bloggen kommer.

Vurdert til: av 198 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende