Fram til langt innpå 1900-tallet var utdanning i Norge forbeholdt de få, og disse visste selv hvem de var. Når det gjaldt arbeid, var valget enkelt for de fleste – du overtok etter din far eller mor.

I dag er det slik at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, har rett til tre års videregående opplæring som skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. En stor del av alle landets 16-18-åringer benytter seg av retten.  

I dag besøker jeg Hellerud Videregående skole i Oslo, klasse 3PÅF. Det gleder jeg meg veldig til. Det er en skole med ca 500 elever fra mange forskjellige nasjoner. Skolen har som målsetting å være åpen, tolerant og ha et inkluderende fellesskap som tar uenigheter og konflikter som en utfordring. Hellerud videregående har derfor etablert en miljøgruppe som bekjemper gjengbråk og konflikter ved å bryte inn og megle. Et 50-talls elever deltar i miljøgruppeprosjektet.

Skolen har et motto jeg liker veldig godt: ulike utgangspunkt, like muligheter. Det er også verdigrunnlaget for den skolepolitikken som regjeringen fører, og som AP står for: at alle skal ha like muligheter til å utvikle seg selv og sine evner. Et samfunn preget av fellesskap og likeverd gir de beste rammene for enkeltmenneskenes muligheter til å realisere sine muligheter og seg selv.

En stor utfordring i videregående opplæring er elever som faller fra. Ca 30% av de som begynner, faller fra. Det gjelder spesielt gutter, og elever med innvandrerbakgrunn. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn fullfører videregående opplæring i mindre grad enn majoritetselever. Det er også store forskjeller innenfor ulike studieretninger med hensyn til gjennomføring.

Det er generelt høyere fullføringsgrad på normert tid på studieforberedende retninger enn på yrkesfaglige retninger. I tillegg er det også store forskjeller i frafall mellom fylkene. De tre nordligste fylkene kommer dårligst ut med høyere frafall enn de andre fylkene. Alt annet likt har en elev som går på skole i Finmark, 12 prosent høyere sannsynlighet for frafall enn en elev som går på skole i for eksempel Østfold, Oslo eller Aust-Agder.

Vi har økt bevissthet rundt frafallsproblematikk og vi vet at konkrete tiltak reduserer frafall blant elever i videregående opplæring. Det er mange og sammensatte årsaker til at elever avbryter videregående opplæring. Satsing mot frafall har da også vært preget av store regionale forskjeller, og et mangfold av tiltak. I alle fylker medførte satsingen at flere, både i og utenfor skolen, engasjerte seg i arbeidet mot frafall. Tiltak som syntes å ha god effekt var bl.a. styrket yrkes- og utdanningsveiledning for elever, økt involvering av foreldre, planlagte, alternative opplæringsløp som fører til kompetanse på lavere nivå enn fullt fagbrev  og alternative opplæringsarenaer for elever som ikke finner seg så godt til rette i den vanlige undervisningen  

På Hellerud videregående skole har jeg tenkt til å utfordre elevene på hva de ville gjort hvis de var statsminister for en dag, og velge ut de tre viktigste oppgavene. Elevene er de som kjenner skolen best, derfor gleder jeg meg veldig til å høre hva de mener bør gjøres i skolen, men også om andre temaer. 

Som mange av dere vet har AP satt i gang et programarbeid. Igjen ønsker jeg meg mange innspill. Denne gangen om videregående opplæring: hvor ”trykker” skoen”?

Vurdert til: av 220 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da jeg var liten tilbrakte jeg utallige timer ved kjøkkenbordet til bestemora mi og hørte henne fortelle om gamle dager. Farmors barndom var en helt annen verden enn det samfunnet vi lever i i dag. Hun fortalte om hardt arbeid – også for barn, om sult, fattigdom og om skolen. Bestemora mi trivdes godt på skolen, og hun kunne nok ha tenkt seg mer skolegang enn de sju årene hun fikk. Mulighetene for at ei sjøsamisk jente fra ei lita bygd i Finnmark skulle få seg en utdanning var imidlertid ikke så store.

I dag er mye av utdanningen rettighetsfestet, og min bestemors barnebarn og oldebarn skolegang og utdanningsmuligheter som en selvfølge. Det er bred politisk enighet om å prioritere utdanning i Norge og vi bruker mer penger på utdanning enn de fleste andre land i verden. I alt bruker vi nesten 100 milliarder kroner på utdanning i året. Det har gitt resultater, men vi har fortsatt et forbedringspotensial.

Den største evalueringen foretatt i norsk skole, evalueringen av Reform 97, viste blant annet at norske elever var gode i samfunnskunnskap og engelsk og at de trivdes på skolen. Samtidig viste evalueringen at elevene våre var svake i matematikk, og at det er fremdeles store sosiale skjevheter i skolen. Selv om vi har kommet milevis lengre i å sikre skolegang for alle siden min bestemors tid, så er det altså fortsatt slik at en elevs bakgrunn påvirker skoleresultatene. Dette har spesielt Høyre grepet fatt og benyttet det som en mulighet for å hevde at fellesskolen har spilt fallitt og at det beste er å bruke pengene på private skoler som ett alternativ. Det er ikke sant.

Hadde det ikke vært tverrpolitisk enighet og satsing i etterkrigstiden på en god norsk skole for alle, hadde vi sett atskillig større skjevheter enn det vi ser i dag. Å pøse ut penger på etablering av privatskoler er ikke løsningen. Det ville føre til større ulikheter mellom de elevene som har foreldre som kan betale godt for barnas skolegang, og de som har foreldre med mindre penger på bok. Og det ville på nytt føre til større utdanningsforskjeller i landet.

Den norske skolen er god, men vi må gjøre den enda bedre.

Målsettingen er at alle barn skal ha samme muligheter til en god utdanning. Kunnskapsnivået er ikke godt nok i en del fag. Flere elever leser dårlig sammenliknet for noen år siden. Lesing er grunnlaget for læring og det skal vi gjøre noe med. Kunnskapsløftet innebærer en rekke endringer i skolen. Hovedfokuset er å styrke de grunnleggende ferdighetene. Lese og skriveopplæring skal vektlegges fra første trinn.

Det har skjedd endringer i fag og timefordelingen. Det er større lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell, og organisering av opplæringen. Skoledagen skal utvides for de yngste. I høst får vi fem nye timer i norsk, matematikk og engelsk.

Opplæringsloven ble endret i 2003 slik at det ikke lenger var lovbestemt at alle elever skulle tilhøre en klasse. Mange skoler organiserer elever i baser og gruppeundervisning for å skape mer fleksibilitet i undervisningen. Det er delte reaksjoner på denne måten å organisere seg på. Noen foreldre melder om at gruppene er for store og at elevene ikke får den oppmerksomhet og hjelp de trenger. Andre melder om altfor stor frihet for elevene, mens andre er svært fornøyd. Hva synes du fungerer best?

Læreren er veldig viktig for å få til en god skole. Hvordan kan vi sørge for engasjerte og faglige gode lærere? Skal vi øke lengden på utdanningen til lærerene? Jeg mener at etter- og videreutdanning er svært viktig, slik at læreren får mulighet til ” oppgradere” seg? Skal læreren ha ansvaret for alt som skjer i løpet av skolehverdagen, eller er det på tide å også  bringe andre yrkesgrupper inn i skolen?

I Arbeiderpartiet har vi startet arbeidet med å lage et nytt program. Vi vil svært gjerne ha innspill. De fleste innspillene vi har fått så langt handler nettopp om skole. Tiden er ikke inne for nye store reformer i skolen, men vi må følge med og justere oss når det er ting vi ser at ikke er bra nok. For å finne ut hva som ikke virker og komme opp med de gode løsningene trenger vi løpende debatt og innspill fra de som kjenner skolen godt.

Jeg håper derfor at mange engasjerer seg og kommer med synspunkter og innspill.

Vurdert til: av 226 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den politiske debatten om ”eldre” blir ofte en debatt om eldreomsorg. En god eldreomsorg er viktig. Men hvis debatten skal handle bare om dette glemmer vi et stort politikkområde – og politikk som angår svært mange mennesker.

Seniorer er en stor gruppe, med stor variasjon i alder, ønsker og behov. Har du tenkt på at en stor gruppe – kanskje de fleste i alderen mellom 60 og 80 – er friske og raske og har ingen kontakt med eldreomsorgen. Med unntak av de av dem som har foreldre som får omsorg…  

Arbeiderpartiets programkomité vil diskutere politikk som angår denne gruppen – en gruppe mennesker som representerer en stor ressurs i samfunnet, men som vi har alt for lite fokus på. Derfor har Arbeiderpartiets eldrepolitiske utvalg utformet et debattdokument om seniorpolitikk som vi presenterer i dag.  

I dokumentet stiller vi spørsmål som knytter seg til innhold, mening og muligheter til engasjement i hverdagen. Blant annet spør vi om tiden er kommet for å oppheve ”aldersgrensen” i arbeidsmiljøloven.

Arbeidsmiljøloven gir i dag arbeidsgivere mulighet til å si opp arbeidstakere når de fyller 70 år. For 20-30 år siden ble 70-åringer regnet som gamle. I dag er en 70-åring nødvendigvis ikke en gamling lenger. Derfor kan det synes som et paradoks at mens vi oppfordrer folk til å jobbe lenger, så opplever noen av dem som ønsker å fortsette å jobbe at samfunnet sier stopp når de fyller 70.  

Vi spør også om hvordan vi skal legge til rette for flere eldre aktive i politikken, frivillige organisasjoner og i nærmiljøet. På denne måten får aktive pensjonister spennende ting å fylle hverdagen med, og samfunnet får nyte godt av engasjementet deres. Mange steder har du for eksempel eldre som hjelper unge med lekser, er ”besteforeldre” i barnehagen, eller driver spennende kulturaktiviteter.   

Et annet viktig spørsmål er hvordan vi skal hindre at det oppstår et teknologisk gap mellom generasjonene. Stadig mer informasjon gis bare på nettet. Dette er enkelt og tidsbesparende for mange, men utelukker også mange fra tilgang til informasjon. Som fylkesordfører i Finnmark gikk jeg inn for gratis dataopplæring for eldre. Det er én måte å gjøre det på. Jeg håper vi får gode innspill til programkomiteen på flere mulige tiltak.  

Debattdokumentet kan du finne på våre nettsider: www.dna.no/debatthefter  

Eller du kan sende meg innspill på mail: helga@dna.no

Vurdert til: av 214 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Arbeiderpartiet vil høre hva flest mulig har på hjertet. Hvilke temaer du vil gi din mening om velger du selv.

Organisasjonen vår er godt i gang med å diskutere internasjonal politikk, verneplikt for kvinner og valgordninger, og snart følger vi opp med debatt rundt seniorpolitikk og utdanning.

I disse dager inviterer Arbeiderpartiet hundrevis av organisasjoner, lag og foreninger til å komme med innspill i programdebatten.

Det er programkomiteen som leder arbeidet som skal vare frem til landsmøtet i 2009. De jobber under overskriften ”Sosialdemokrati 2020”, for selv om prosessen skal legge grunnlaget for den politikken Arbeiderpartiet vil føre fra 2009 til 2013, ønsker vi å sette disse fire årene inn i et lengre perspektiv. For å få et bredest mulig grunnlag for vårt nye program samler vi innspill også utover vår egen organisasjon, og det er derfor 1000 organisasjoner får brev fra oss i disse dager med invitasjon til å komme med innspill til hvordan morgendagens politikk bør være. 

Jeg ser frem til mange spennende innspill. Send en e-post til helga@dna.no i dag!

Vurdert til: av 207 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Programdebatten i Arbeiderpartiet skal være Norges største politiske verksted i tiden frem mot landsmøtet i 2009. Programkomiteen planlegger reiser i landet, debattopplegg, samrådsmøter, konferanser, brev til organisasjoner og lag der vi ber om innspill, egne nettsider, temamøter i partiet og mye mye mer.

En viktig del av dette ”mer” er at vi vil ha en aktiv bloggdebatt. Vi var det partiet som i størst grad deltok på VGblogg sine valgkampsider, og vi har fått skryt fra ”dem som kan det” for at vi deltok på mange forskjellige nett-arenaer i valgkampen.

Nå vil vi utnytte det samme engasjementet fra partiorganisasjonen til å få en spennende og levende programdebatt på nett. Vi skal bruke den samme løsningen – så de kommunepartier som allerede er med kan fortsette å blogge samme sted. I tillegg håper vi å få med enda mange flere.

Så sett i gang og blogg! Er det temaer du mener vi trenger debatt rundt? Saker vi må huske på i programmet? Steder du er eller har vært hvor du fikk innspill som burde komme videre?

Jeg har tenkt å bruke bloggen mye – både for å lufte tanker og problemstillinger og for å holde de som er interessert oppdatert på programkomiteens reiser og møtevirksomhet.

Med programdebatt ”i alle kanaler” håper vi at vi setter ny rekord både i antallet mennesker, og i bredden av forskjellige mennesker, som deltar i utformingen av Arbeiderpartiets nye program.     

Vurdert til: av 215 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende