Vi har lagt bak oss finalen i Melodi Grand Prix. Fotball-VM begynner om tre dager. Underholdningstilbudet er enormt. Men det er ikke regjeringens kjerneoppgave.

I en kommentar sist fredag, under overskriften ”Ørnen sover, ørnen sover”, avslører VGs Eirik Mosveen at han kjeder seg så fælt at han sovner på jobb. Han synes ikke regjeringen gir ham nok å skrive om, noe som selvsagt kan oppleves frustrerende for en politisk journalist.

Hans kollegaer i Hellas opplever det garantert annerledes. De kan skrive om økende massearbeidsløshet og dramatiske kutt i lønninger, pensjoner og velferd. Her hjemme har regjeringens økonomiske politikk og håndtering av finanskrisen bidratt til at vi har Europas laveste ledighet. Den er faktisk lavere i Norge nå enn den var under Bondevik-regjeringen, uten finanskrise. Renta er samtidig lav, og de aller fleste opplever at disponibel inntekt øker jevnt og trutt.

Dette er ikke så underholdende i seg selv, men det gjør at de aller fleste av oss kan la oss underholde med fotball-VM eller kongebryllup i Sverige uten samtidig å føle uro for arbeid og inntekt. Vi kan få utbetalt våre feriepenger og se fram til gode sommeropplevelser. Skulle vi bli syke i ferien, har vi tilgang til gode helsetjenester betalt av fellesskapet. Og vi har trygghet for at barna våre får gå på gratis, god skole, eller få plass i barnehage til en lav pris, når ferien er over.

Regjeringens fremste mål er at det skal være slik også i årene og tiårene som kommer. Vi vil bevare og videreutvikle verdens beste velferdssamfunn. Mosveen må gjerne mene at dette ikke er spesielt ambisiøst, men det er det. Når massearbeidsløshet og velferdskutt truer Europa, blir også vi berørt. Færre kan kjøpe norske varer. Det kan gjøre våre eksportarbeidsplasser mer usikre, og med det true en viktig del av vår samlede verdiskaping – grunnlaget for velferden. Da kreves god økonomisk styring, satsing på innovasjon, kunnskap i skolen, bekjemping av frafall i videregående, på forskning og opprustning av veier og jernbane.

Regjeringen arbeider iherdig på alle disse områdene. Men det gir ikke daglige nyhetsoppslag. Nasjonal Transportplan innebærer for eksempel tidenes samferdselsløft, med en økning på 100 milliarder kroner, tilsvarende 45 prosent, i kommende tiårsperiode. Vi leverer dermed langt mer i regjeringsposisjon på samferdsel enn det Høyre har krevd i opposisjon. Men planen kom for et år siden. Siden den gang har det vært en rekke oppslag om den dårlige forfatningen på veier og jernbane, men lite om at vi faktisk gjør noe med det. Det er jo ikke nytt lenger.

Et annet ambisiøst prosjekt med liten nyhetsverdi er målet om sykehjemsplass eller omsorgsbolig til alle som trenger det. Det var Arbeiderpartiets mest konkrete valgløfte. Regjeringen viste i forrige periode at den kunne levere på full barnehagedekning. Det var et enormt løft, ikke minst fordi tilgangen på arbeidskraft var lav. Men vi klarte det gjennom streng prioritering. Nå står full sykehjemsdekning for tur. Vi skal klare det også.

Noen oppslag har det derimot blitt om regjeringens bidrag til vern av verdens gjenværende regnskoger. Det skulle bare mangle. Det handler om at lille Norge tar en verdensledende rolle for å redde planeten fra ødeleggende klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

Det samme kan sies om Mongstad-prosjektet. De fire tusen største punktutslippene i verden står for 40 prosent av de samlede CO2-utslippene. Mongstad kan bli en del av løsningen. Men da må man lykkes med teknologiutvikling som gjør at CO2-rensing kan bli kommersielt i stor skala. Slik teknologi finnes ikke noe sted i dag. Derfor er det en krevende oppgave, noe som gjorde en utsettelsen av fase to nødvendig. Til gjengjeld kan gevinsten være gigantiske utslippskutt, noe som illustreres av at det sørafrikanske energiselskapet Sasol nå går inn som partner i teknologisenteret på Mongstad. Fra bare ett av sine anlegg slipper de ut mer CO2 enn det Norge gjør samlet. Og når FNs generalsekretær i helgen utnevnte statsminister Jens Stoltenberg til ny leder for FNs høynivågruppe for finansiering av klimatiltak i utviklingsland, bekrefter det at andre ser Norges innsats på området litt annerledes enn Mosveen.

La meg på tampen minne om at regjeringen gjennomfører en pensjonsreform som vil bidra avgjørende til å sikre velferdsstatens framtid, beskytter norske arbeidstakere med en rekke tiltak mot sosial dumping og nylig fikk på plass en delelinjeavtale med Russland som åpner enorme perspektiver for næringsutvikling i nord.

Kort sagt: Det skjer mye mens Mosveen sover. !

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag er det 100 år siden alle kvinner fikk stemmerett ved kommunevalget i Norge. Den 7.juni trådte loven i kraft om å gi alle kvinner stemmerett ved kommunevalg. Tre år senere fikk kvinner også stemmerett ved stortingsvalg.

Det er spennende å se på kvinners plass og rolle i politikken i dag. Partiene er svært ulike, og i dag er AP det eneste partiet som har like mange kvinner som menn på Stortinget. Vi er stolte over å ha 32 kvinner og 32 menn i vår stortingsgruppe. I tillegg er et flertall av våre fylkesledere kvinner. AP er Norges likestillings- og kvinneparti.

AP har vært med på å utvide fedrekvoten på ti uker, lagt til rette for full barnehagedekning, for likestilling av skift og turnusarbeid, for etablering av en egen kvinne- og likestillingsbevilgning i bistandsarbeidet og skjerpet straffen for voldtekt.

Har du lyst til å være med å påvirke din hverdag? Meld deg inn i AP

Helga

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, nekter fortsatt hardnakket å svare på hvor Høyre vil kutte i velferden, for å gjennomføre partiets programfestede skattekutt. I et leserinnlegg i landets aviser i forrige uke påstår han på nytt at skattekutt vil gi staten økte inntekter.

Dette er velkjent høyreretorikk fra Reagan- og Thatcherperioden. Deres såkalte dynamiske skattepolitikk, der lavere skatt skulle gi høyere skatteinntekter, resulterte i svekkede velferdstilbud og høy arbeidsledighet. Denne skattepolitikken blir treffende omtalt som ”vodoo-økonomi”. Det er en slik dreining i den retning Høyre tar til orde for også i Norge.

Hvert år bruker fellesskapet milliarder på helse, omsorg, politi, og trygdeutgifter. Det gjør vi fordi vi vil sikre folk et økonomisk sikkerhetsnett og fordi vi mener velferd er viktig. Et av Høyres mantra er å kutte i skatter og avgifter og å selge seg ned i statlige selskaper. Arbeiderpartiet prioriterer annerledes. Istedenfor å gi skattelette til de som har mest fra før og selge fremtidige inntektskilder, vil vi bruke pengene på å utvikle velferdssamfunnet videre, og på å inkludere flere mennesker i fellesskapet og sikre full sykehjemsdekning.

Å gi skatteletter betyr å kutte i velferden. Derfor har jeg gang på gang utfordret Høyre til å komme med eksempler på hva og hvor de vil kutte for å gjennomføre sin politikk. I Sverige har regjeringens skattelette gått til den mest velstående delen av befolkningen. For å finansiere dette har det blitt kuttet kraftig i ledighetskassen og andre sosiale ordninger.

Arbeidsledigheten i Norge er på 3,5%. I Sverige er arbeidsledigheten nær 10%, etter at Høyres søsterparti har styrt landet etter samme oppskrift som Erna Solberg ønsker å prøve i Norge. Da er det verdt å merke seg at de svenske skattelettelsene verken har ført til lavere ledighet eller økte inntekter i den svenske statskassen.

I sitt alternative budsjett for 2010 foreslo Høyre skattekutt på rundt 6 milliarder kroner. Hver av disse milliardene representerer ca 12 000 elevplasser i skolen, eller ca 1 212 sykehjemsplasser. Å videreutvikle det norske velferdssamfunnet med god kvalitet og tilgjengelighet for alle, vil også i fortsettelsen kreve at vi er villige til å bidra til felleskassa. Skattekutt betyr at kassa blir mindre – og velferdstilbudet dårligere.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nye tall fra Nav viser at det nå er færre som mottar kontantstøtte enn på samme tid i fjor. Årsaken er at flere har fått heltidsplass i barnehager.

Mange internasjonale studier viser at tidlig læring i barnehage kan være viktig for hvordan barnet lykkes som voksen. Når vi skal bekjempe frafall i skole og arbeidsliv, og inkludere de som har havnet på sidelinja i samfunnet, ligger selve nøkkelen i barnehagen. Vi vil ikke lykkes med tiltak i videregående skole og arbeidsliv hvis vi ikke lykkes i de første årene av et barns liv.

I mars i år mottok nesten 38.000 personer kontantstøtte, en nedgang på 8, 2 prosent fra samme måned i fjor. Nedgangen er del av en trend der et synkende antall foreldre som velger kontantstøtte. Massiv utbygging av barnehageplasser, lovfestet rett til barnehage og makspris har bidratt til at de fleste barn nå får mulighet til å gå i barnehage. Det fører til at barna i større grad har samme læringsgrunnlag når de begynner på skolen, og på lang sikt vil dette bidra til å redusere forskjellene i samfunnet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett.

Når vi reviderer årets budsjett er vi spesielt opptatt av to ting: å sikre lav arbeidsledighet og fortsette arbeidet med å ruste opp vei og jernbane.

Målet om at Norge skulle gå igjennom finanskrisa med lavest mulig ledighet har vi klart å holde. Men finanskrisen er ikke over. Enkelte næringer står overfor store utfordringer. Det gjelder spesielt verfts- og verkstedsindustrien, og hotell- og restaurantbransjen.

Det krever at vår finanspolitikk ikke bidrar til en særnorsk renteoppgang og sterkere krone, fordi norske bedrifter da vil tape i den internasjonale konkurransen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende