Nå, på roligere sommerdager, prøver jeg å se tilbake på dette stortingsåret med spørsmålet: Hva vil politisk bli stående som bautaer for ettertiden? Og hva må regnes som småstein i skoen – svært merkbart der og da, men fort borte og glemt?

Mange mediesaker kjennetegnes av det siste. Hvem snakker i dag om hvorvidt kronprinsen burde sitte i et utvalg om framtidas verdiskaping ledet av næringsministeren? En stor mediesak i et par dager. Men for flere tusen verftsarbeidere langs kysten tror jeg verftspakken Giske og regjeringen la fram i mai framstår som langt viktigere når den økonomiske krisen internasjonalt truer arbeid og inntekt. For ikke å snakke om den aktive innsatsen han har lagt ned for å styrke handelssamarbeidet med Kina. Lykkes regjeringen med å få på plass en egen handelsavtale med denne voksende giganten i verdensøkonomien, vil det bli den første av sitt slag i Europa.

Det som utvilsomt vil bli stående som en bauta, er delelinjeavtalen som statsministeren og utenriksministeren kunne presentere sammen med president Medvedev den 27. april. En 40 år gammel grensetvist med Russland er løst, og enorme perspektiver for næringsutvikling i nord åpner seg.

Blant sakene som jeg også tror vil bli stående for ettertiden, finner vi Norges verdensledende rolle for å verne gjenværende regnskog. Det handler om å redde planeten for kommende generasjoner. Det samme gjør Mongstad-prosjektet. Lykkes man med den krevende teknologiutviklingen der, kan det bidra avgjørende til kutt i verdens CO2-utslipp. Da vil opposisjonens råkjør denne våren rundt datofesting og kasting av statsråder framstå som merkelig småkjekling.

Det meste som har skjedd politisk dette stortingsåret handler likevel om de mange små skritt i retning et stadig bedre samfunn. Et eksempel er samferdselssatsingen. Nasjonal Transportplan, som ble lagt fram i fjor vår, ble fulgt opp i statsbudsjettet sist høst. Planen innebærer tidenes samferdselsløft i Norge, med en økning på 100 milliarder kroner – tilsvarende 45 prosent – i forhold til forrige planperiode. Årsaken til at regjeringen prioriterer samferdsel langt høyere enn våre forgjengere er at vi for framtida ikke vil ha de problemene på jernbanen som har preget mye av vinteren. Og vi ønsker gode og trygge veier.

Viktigst av alt er likevel arbeid til alle. Norge har kommet seg gjennom finanskrisen med Europas laveste ledighet. Den er faktisk lavere nå, med finanskrise, enn den var før Stoltenberg-regjeringen tok over, uten finanskrise. Ingenting er viktigere for de mange som nå gleder seg over sommer og ferie enn at man har trygghet for arbeid og inntekt. Mange av landene rundt oss er tungt preget av finanskrise og gjeldskrise, derfor vil arbeid til alle være jobb nr 1 for Ap, også i fortsettelsen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Norge er i en heldig situasjon sammenlignet med andre land, vi kan forbedre våre velferdsordninger. Andre land i Europa må kutte kraftig i sine ordninger. Vi har et økonomisk handlingsrom få andre land har.

Dette er ikke en utvikling som har kommet av seg selv. Regjeringen har holdt orden i økonomien, og jobb nummer en har vært-, og er – å holde folk i arbeid. Nettopp derfor har vi lykkes med lav arbeidsledighet og høy produktivitet. Arbeidsledigheten i Norge er i dag på 3,5 prosent. I Sverige er arbeidsledigheten nær 10 prosent, etter at Høyres søsterparti har styrt landet etter samme oppskrift som Erna Solberg og Siv Jensens FrP ønsker å prøve i Norge.

De siste månedene har vi sett at Høyre har fått økt oppslutning på meningsmålingene. Samtidig er de på full fart bort fra sin kjente politiske bane. Høyre har sett til sine svenske kolleger Moderaterna. Moderaterna vant valget sist med å legge seg inn til sentrum i valg av retorikk- men de avlyste ikke politikken. Det er langt mellom den utvikling de borgerlige lovte før valget, det inntrykk de gav med å snakke om utenforskap, og de resultater som faktisk er konsekvenser av borgerlig politikk:
- De lovte flere i jobb. De langtidsledige har økt med 54 000 til 161 000.
- De lovte å redusere forskjellene i samfunnet. Resultatet er at sosialbidragene øker i 90% av kommunene.

Utviklingen i Sverige og Danmark viser med all tydelighet at dette går galt. Skattekutt har ikke ført til bedre offentlig økonomi eller færre arbeidsløse. De rikeste har fått skattelette. Forskjellene mellom folk øker.

Norge trenger ikke disse erfaringene. Norge trenger fortsatt rødgrønn kurs.

Når det gjelder Mongstad og opposisjonens forslag om mistillit mot Olje- og energi ministeren Terje Riis – Johansen, så har han Aps fulle støtte i denne saken. Stortinget har vært informert. Mitt håp er at vi kan samles om å gå videre med prosjektet. Ambisjonen er at vi skal lykkes med et særdeles viktig miljøinitiativ.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Men dessverre er det noen som ikke er en del av det gode selskap. Jeg går forbi dem på t-banen hver dag der de sitter med en kopp foran seg, eller leiter etter en blodåre der de kan sette sprøyta si. Vi har ikke lykkes med å bekjempe narkotika, eller med å gi narkomane en vei ut av misbruk og muligheten til et nytt liv.

I dag har Stoltenberg-utvalget lagt fram 22 forslag for å forebygge narkotikamisbruk og gi de narkomane et bedre tilbud.
Mest debatt vil det sikkert bli om forslaget om å prøve ut heroinassistert behandling til de tyngste brukerne. Den debatten får vi ta, og jeg har ennå ikke bestemt meg for hva jeg mener om det.

Jeg håper at også de andre forslagene får oppmerksomhet, og at vi ender opp med konklusjoner som gjør en forskjell for de menneskene som sitter nederst ved bordet i det norske velferdssamfunnet.

Du kan lese forslagene fra Stoltenberg-utvalget her:
http://www.regjeringen.no/upload/HOD/RappOmNarkotika_nettversjon.pdf

Legg gjerne igjen en melding om hva du mener!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg mener at regjeringen er på rett vei. Ca 47 000 flere barn har fått plass i barnehage de fire siste årene. Vi har overoppfylt målet om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Neste mål er full sykehjemsdekning.

Vi er ikke i mål. Tjenestetilbudet rundt om i landets kommuner er ikke uten mangler. Det er derfor vi prioriterer nye milliarder til kommunene slik at de kan videreutvikle velferdstilbudet til sine innbyggere.

Høyresidens alternativer er skattekutt og stykkprisfinansiering. Det vil ramme distriktene hardt. AP mener at velferdstjenestene best utvikles lokalt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Rundt om i landet har det vært et sterkt engasjement i preses-saka.
• Trøndelagsrådet med fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag, fylkesordfører i Sør-Trøndelag og Trondheims Ordfører har argumentert solid og grundig for sin anbefaling om at det nye embete som preses lokaliseres til Nidaros.
• Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag har uttalt seg til fordel for Trondheim, med vektlegging av den symbolske betydning.
• Fylkesutvalget i Møre og Romsdal har behandlet lokaliseringen, og gitt sin støtte til Trondheims-lokaliseringen
• Fra fylkesrådet i Hedmark, er Regjering og storting også anmodet om å velge Trondheim.
• Fylkeskommunene Sogn og Fjordane og Rogaland har uttalt det samme.
• Fylkesutvalget i Finnmark og fylkesrådet i Nordland har pekt på Trondheim.
I de fleste av disse rundene har de borgerlige partiene støttet lokalisering av preses i Trondheim. Så når opposisjonen på Stortinget i dag er så kategoriske på at man skal følge flertallet på kirkemøtet i lokaliseringsspørsmålet, så er det åpenbart et synspunkt som bestrides av de borgerlige folkevalgte rundt om i landet. Hvilke karakteristikker vil stortingsrepresentantene til Frp, Høyre, Krf og Venstre bruke om sine partifeller i fylkeskommuner og regionråd som aktivt har støttet lokalisering i Trondheim? Vil de bruke samme sterke ord som de bruker om regjeringspartiene?

Det er selvsagt mulig å også argumentere godt for en løsning som innebærer at det nye bispeembetet legges til Oslo, slik Bispemøtet og Kirkemøtet har gjort.
En helhetsvurdering gjør likevel at vi har kommet frem til å tilrå lokalisering i Trondheim. Jeg vil særlig understreke det betydelige tverrpolitiske engasjementet folkevalgte organer har bidratt med for denne løsningen.
Dette er det verd å legge merke til. Det forteller mye om hvilket engasjement vi faktisk har rundt kirken i Norge. Den nye presesfunksjonen vil bidra til å styrke kirkens arbeid.

Jeg ønsker kirken lykke til, og gratulerer Trondheim med en viktig funksjon!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I en kommentar sist fredag, under overskriften ”Ørnen sover, ørnen sover”, avslører VGs Eirik Mosveen at han kjeder seg så fælt at han sovner på jobb. Han synes ikke regjeringen gir ham nok å skrive om, noe som selvsagt kan oppleves frustrerende for en politisk journalist.

Hans kollegaer i Hellas opplever det garantert annerledes. De kan skrive om økende massearbeidsløshet og dramatiske kutt i lønninger, pensjoner og velferd. Her hjemme har regjeringens økonomiske politikk og håndtering av finanskrisen bidratt til at vi har Europas laveste ledighet. Den er faktisk lavere i Norge nå enn den var under Bondevik-regjeringen, uten finanskrise. Renta er samtidig lav, og de aller fleste opplever at disponibel inntekt øker jevnt og trutt.

Dette er ikke så underholdende i seg selv, men det gjør at de aller fleste av oss kan la oss underholde med fotball-VM eller kongebryllup i Sverige uten samtidig å føle uro for arbeid og inntekt. Vi kan få utbetalt våre feriepenger og se fram til gode sommeropplevelser. Skulle vi bli syke i ferien, har vi tilgang til gode helsetjenester betalt av fellesskapet. Og vi har trygghet for at barna våre får gå på gratis, god skole, eller få plass i barnehage til en lav pris, når ferien er over.

Regjeringens fremste mål er at det skal være slik også i årene og tiårene som kommer. Vi vil bevare og videreutvikle verdens beste velferdssamfunn. Mosveen må gjerne mene at dette ikke er spesielt ambisiøst, men det er det. Når massearbeidsløshet og velferdskutt truer Europa, blir også vi berørt. Færre kan kjøpe norske varer. Det kan gjøre våre eksportarbeidsplasser mer usikre, og med det true en viktig del av vår samlede verdiskaping – grunnlaget for velferden. Da kreves god økonomisk styring, satsing på innovasjon, kunnskap i skolen, bekjemping av frafall i videregående, på forskning og opprustning av veier og jernbane.

Regjeringen arbeider iherdig på alle disse områdene. Men det gir ikke daglige nyhetsoppslag. Nasjonal Transportplan innebærer for eksempel tidenes samferdselsløft, med en økning på 100 milliarder kroner, tilsvarende 45 prosent, i kommende tiårsperiode. Vi leverer dermed langt mer i regjeringsposisjon på samferdsel enn det Høyre har krevd i opposisjon. Men planen kom for et år siden. Siden den gang har det vært en rekke oppslag om den dårlige forfatningen på veier og jernbane, men lite om at vi faktisk gjør noe med det. Det er jo ikke nytt lenger.

Et annet ambisiøst prosjekt med liten nyhetsverdi er målet om sykehjemsplass eller omsorgsbolig til alle som trenger det. Det var Arbeiderpartiets mest konkrete valgløfte. Regjeringen viste i forrige periode at den kunne levere på full barnehagedekning. Det var et enormt løft, ikke minst fordi tilgangen på arbeidskraft var lav. Men vi klarte det gjennom streng prioritering. Nå står full sykehjemsdekning for tur. Vi skal klare det også.

Noen oppslag har det derimot blitt om regjeringens bidrag til vern av verdens gjenværende regnskoger. Det skulle bare mangle. Det handler om at lille Norge tar en verdensledende rolle for å redde planeten fra ødeleggende klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

Det samme kan sies om Mongstad-prosjektet. De fire tusen største punktutslippene i verden står for 40 prosent av de samlede CO2-utslippene. Mongstad kan bli en del av løsningen. Men da må man lykkes med teknologiutvikling som gjør at CO2-rensing kan bli kommersielt i stor skala. Slik teknologi finnes ikke noe sted i dag. Derfor er det en krevende oppgave, noe som gjorde en utsettelsen av fase to nødvendig. Til gjengjeld kan gevinsten være gigantiske utslippskutt, noe som illustreres av at det sørafrikanske energiselskapet Sasol nå går inn som partner i teknologisenteret på Mongstad. Fra bare ett av sine anlegg slipper de ut mer CO2 enn det Norge gjør samlet. Og når FNs generalsekretær i helgen utnevnte statsminister Jens Stoltenberg til ny leder for FNs høynivågruppe for finansiering av klimatiltak i utviklingsland, bekrefter det at andre ser Norges innsats på området litt annerledes enn Mosveen.

La meg på tampen minne om at regjeringen gjennomfører en pensjonsreform som vil bidra avgjørende til å sikre velferdsstatens framtid, beskytter norske arbeidstakere med en rekke tiltak mot sosial dumping og nylig fikk på plass en delelinjeavtale med Russland som åpner enorme perspektiver for næringsutvikling i nord.

Kort sagt: Det skjer mye mens Mosveen sover. !

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er spennende å se på kvinners plass og rolle i politikken i dag. Partiene er svært ulike, og i dag er AP det eneste partiet som har like mange kvinner som menn på Stortinget. Vi er stolte over å ha 32 kvinner og 32 menn i vår stortingsgruppe. I tillegg er et flertall av våre fylkesledere kvinner. AP er Norges likestillings- og kvinneparti.

AP har vært med på å utvide fedrekvoten på ti uker, lagt til rette for full barnehagedekning, for likestilling av skift og turnusarbeid, for etablering av en egen kvinne- og likestillingsbevilgning i bistandsarbeidet og skjerpet straffen for voldtekt.

Har du lyst til å være med å påvirke din hverdag? Meld deg inn i AP

Helga

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er velkjent høyreretorikk fra Reagan- og Thatcherperioden. Deres såkalte dynamiske skattepolitikk, der lavere skatt skulle gi høyere skatteinntekter, resulterte i svekkede velferdstilbud og høy arbeidsledighet. Denne skattepolitikken blir treffende omtalt som ”vodoo-økonomi”. Det er en slik dreining i den retning Høyre tar til orde for også i Norge.

Hvert år bruker fellesskapet milliarder på helse, omsorg, politi, og trygdeutgifter. Det gjør vi fordi vi vil sikre folk et økonomisk sikkerhetsnett og fordi vi mener velferd er viktig. Et av Høyres mantra er å kutte i skatter og avgifter og å selge seg ned i statlige selskaper. Arbeiderpartiet prioriterer annerledes. Istedenfor å gi skattelette til de som har mest fra før og selge fremtidige inntektskilder, vil vi bruke pengene på å utvikle velferdssamfunnet videre, og på å inkludere flere mennesker i fellesskapet og sikre full sykehjemsdekning.

Å gi skatteletter betyr å kutte i velferden. Derfor har jeg gang på gang utfordret Høyre til å komme med eksempler på hva og hvor de vil kutte for å gjennomføre sin politikk. I Sverige har regjeringens skattelette gått til den mest velstående delen av befolkningen. For å finansiere dette har det blitt kuttet kraftig i ledighetskassen og andre sosiale ordninger.

Arbeidsledigheten i Norge er på 3,5%. I Sverige er arbeidsledigheten nær 10%, etter at Høyres søsterparti har styrt landet etter samme oppskrift som Erna Solberg ønsker å prøve i Norge. Da er det verdt å merke seg at de svenske skattelettelsene verken har ført til lavere ledighet eller økte inntekter i den svenske statskassen.

I sitt alternative budsjett for 2010 foreslo Høyre skattekutt på rundt 6 milliarder kroner. Hver av disse milliardene representerer ca 12 000 elevplasser i skolen, eller ca 1 212 sykehjemsplasser. Å videreutvikle det norske velferdssamfunnet med god kvalitet og tilgjengelighet for alle, vil også i fortsettelsen kreve at vi er villige til å bidra til felleskassa. Skattekutt betyr at kassa blir mindre – og velferdstilbudet dårligere.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mange internasjonale studier viser at tidlig læring i barnehage kan være viktig for hvordan barnet lykkes som voksen. Når vi skal bekjempe frafall i skole og arbeidsliv, og inkludere de som har havnet på sidelinja i samfunnet, ligger selve nøkkelen i barnehagen. Vi vil ikke lykkes med tiltak i videregående skole og arbeidsliv hvis vi ikke lykkes i de første årene av et barns liv.

I mars i år mottok nesten 38.000 personer kontantstøtte, en nedgang på 8, 2 prosent fra samme måned i fjor. Nedgangen er del av en trend der et synkende antall foreldre som velger kontantstøtte. Massiv utbygging av barnehageplasser, lovfestet rett til barnehage og makspris har bidratt til at de fleste barn nå får mulighet til å gå i barnehage. Det fører til at barna i større grad har samme læringsgrunnlag når de begynner på skolen, og på lang sikt vil dette bidra til å redusere forskjellene i samfunnet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når vi reviderer årets budsjett er vi spesielt opptatt av to ting: å sikre lav arbeidsledighet og fortsette arbeidet med å ruste opp vei og jernbane.

Målet om at Norge skulle gå igjennom finanskrisa med lavest mulig ledighet har vi klart å holde. Men finanskrisen er ikke over. Enkelte næringer står overfor store utfordringer. Det gjelder spesielt verfts- og verkstedsindustrien, og hotell- og restaurantbransjen.

Det krever at vår finanspolitikk ikke bidrar til en særnorsk renteoppgang og sterkere krone, fordi norske bedrifter da vil tape i den internasjonale konkurransen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende