For meg startet denne uka med de mye omtalte forhandlingene på Thorbjørnrud om neste års statsbudsjett. Mediebildet rundt møtet har vært preget av en ny debatt om bruken av oljepengene, og påstander om at man må investere i framtidig verdiskaping istedenfor å ”spare seg til fant”.

Det er flott at mange engasjerer seg i denne debatten, for få ting er viktigere enn spørsmålet om hva Norge skal leve av i framtida og hvordan vi bør te oss i dag for å møte denne framtida på best mulig måte. Med oljepengene har vi også muligheter som de aller fleste land i verden misunner oss.

Debatten er likevel preget av en litt for snever oppfatning av hva det vil si å investere i framtidig verdiskaping.

Det er riktig at mye av det vi bruker på veier, jernbane, havner og farleder vil styrke den framtidige verdiskapingen. Samtidig vil de fleste være enig i at penger brukt på barnehager, barnevern, bedre folkehelse, styrking av skolen og kamp mot frafall i videregående i høyeste grad er en investering. Ingenting er viktigere for framtidas verdiskaping enn at folk er arbeidsføre og kan bidra.

Det som færre tenker over er at en disiplinert oljepengebruk også handler om investering i framtidig verdiskaping. Hvorfor? Fordi ideer og innovasjon i stor grad oppstår og utvikles innenfor industrimiljøene og de konkurranseutsatte næringene vi har i dag. Bruker vi så mye oljepenger at vi får et særnorsk høyt rentenivå og et hopp i kronekursen, blir produktene til våre konkurranseutsatte næringer dyrere. Da svekker vi disse næringene og dermed nyskapingen som gir framtidas arbeidsplasser.
 
Dette er langt mer enn skrivebordsteorier. I årene 2002-2003 slet Norge med høye renter og en sterk kronekurs, og 30 000 industriarbeidsplasser gikk tapt. Selv var jeg fylkesordfører i Finnmark på den tiden, og så hvordan mange bedrifter langs kysten ble slått ut. I Vardø har man enda ikke kommet seg på beina etter nedleggelsene i fiskeindustrien som kom i den perioden.

Derfor skal vi lytte til Sigbjørn Johnsen når han maner til måtehold. Den beste investeringen i framtidas arbeidsplasser får vi med en balansert oljepengebruk. Det hjelper ikke å gi næringslivet bedre veier, dersom bedriftene som skal frakte varer på disse veiene går konkurs.

Vurdert til: av 202 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

La meg først gratulere alle damer med 8. mars-dagen! Denne gangen går en ekstra gratulasjon til de mange kvinnene som dominerer den viktige, men ofte neglisjerte renholdsbransjen. I dag sender nemlig regjeringen ut på høring et forslag om såkalt id-kort for denne bransjen.

Etter mange år med viktig innsats for å rydde opp i arbeidsforholdene innenfor den mannsdominerte bygg- og anleggsbransjen, er det nå jentenes tur. Renholdsbransjen er dessverre preget av mye useriøsitet, svart arbeid og sosial dumping, dårlig arbeidsmiljø og lav lønn. Et konkurransepreget råkjør går ut over renholderne i form av stramme tidsfrister og ufrivillig overtidsarbeid.

Ordningen med id-kort har tre mål: Bedre arbeidsforhold for de ansatte, bedre konkurransevilkår for de seriøse renholdsbedriftene og å gjøre det enklere for innkjøpere å sjekke om bedriften de kjøper renhold fra er en seriøs bedrift. Vi vil innføre et register over bedrifter som er godkjent. Dermed kan alle gå inn og sjekke bedriftene de har fått tilbud av

Leder Erna Hagensen i Arbeidsmandsforbundet, som organiserer renholdere, beskriver dette som en stor seier etter mange års kamp.  Hun har tro på at når ordningen er på plass, noe den senest vil være 1. januar 2011, vil den spre seg fort i bransjen, slik den gjorde i bygg og anlegg.

Mange har en ekstra grunn til å feire dagens 8. mars.

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Spørsmålet om hvordan vi kan sikre arbeid til alle og motvirke utstøting fra arbeidslivet er helt grunnleggende for velferden og velstanden i Norge i tiåra framover. Arbeiderpartiet og regjeringen føler et tungt ansvar for å gjøre en grundig jobb med dette. Vi mener og gjør mye, men vil også lytte til andre.  Det er derfor næringsliv, organisasjoner og folk flest inviteres til å komme med sine innspill, blant annet gjennom nettsiden www.samarbeidforarbeid.no  Responsen har så langt vært overveldende, og alle innspill blir lest og vurdert tatt med i utviklingen av politiske tiltak. Da lever vi godt med at noen mener ”Samarbeid for arbeid” er en lite spenstig tittel på prosjektet.

Selv deltar jeg i dag på samrådet ”Kunnskap i nord” i Vadsø. Et hovedtema blir frafall i den videregående skolen, en utfordring som er spesielt stor i Finnmark. Det går til kjernen i ”Samarbeid for arbeid”. Vi vet at de som dropper ut i videregående skole har svært stor risiko for å bli stående varig utenfor arbeidslivet. Det gir et dårligere liv for den det gjelder, og et stort tap for samfunnet. 

Har du meninger om hvorfor så mange dropper ut fra videregående skole, og hva vi kan gjøre med det? De vil jeg gjerne høre.

Vurdert til: av 73 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tenk deg at du ikke kan lese og skrive, og nektes å lære det. At du lever for 98 kr i måneden. At det er helt ok å banke deg, fordi du er kvinne. At du skal være glad hvis du føder uten selv å dø. At du må dekke deg til hvis du skal bevege deg utendørs.

I dag debatterer Stortinget Norges deltakelse i Afghanistan. Selv om den utløsende årsaken til invasjonen i 2001 var at det daværende Taliban-regimet huset folk som planla og utførte terrorangrepet 11. september, er en viktig motivasjon for vår deltakelse at ikke minst kvinner i Afghanistan lever under til dels forferdelige forhold. Norge deltar både militært og sivilt i landet for å hindre terror og bidra til fattigdomsbekjempelse, godt styresett, stabilitet i regionen og en utvikling som gradvis kan gi kvinnene og barna en sterkere stilling og bedre liv.

Jeg er stolt av å kunne slå fast at det nytter. Over halvparten av afghanske barn – sju millioner – går nå på skole, mot to millioner for noen år siden. Det satses bevisst på utdanning for jenter. 95 prosent av alle barn under fem år er vaksinert. Flere kvinner får nå assistanse av helsepersonell ved fødsler. Ti universiteter er etablert rundt om i landet, mens knapt ett fungerte under Talibanregimet.

Utfordringene i Afghanistan er fortsatt enorme, men uten fokus på det som går bra blir debatten om norsk deltakelse meningsløs. Norge, spesielt med regjeringen vi har nå, er en sterk pådriver og bidragsyter i den sivile innsatsen rettet mot kvinner og barn. Dette vil komme klart fram i dagens debatt.

Vurdert til: av 99 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dagens Dagbladet oppfordrer jeg norske muslimske menn til å gjennomføre en drosjestreik for alles rett til selv å velge livsledsager ut fra kjærlighet. Nå er jeg ikke mer tilhenger av at folk med drosjeløyve nekter å kjøre enn jeg var av at norske trailersjåfører i sin tid blokkerte trafikken i protest mot drivstoffprisen. Men poenget mitt er klokkeklart: Drosjeaksjonen i Oslo viste at muslimske menn kan si tydelig ifra når de vil. Og derfor reagerer jeg så sterkt på at så å si ingen, med et hederlig unntak for Abid Q. Raja, sier ifra mot den mest utbredte, systematiske undertrykkingen av norske borgere i dag. Friheten til selv å velge livsledsager ut fra kjærlighet er noe av det vakreste vi har. Og det å nekte noen denne friheten er så langt man kan komme fra verdiene det moderne Norge må bygge på.

PS: I dagens Aftenposten kan man lese at nevnte Raja ikke finner noen som tør stille til hans planlagte debatt om nevnte tema på Litteraturhuset i Oslo. Det er utrolig trist. Presset mot den enkelte ungdom i noen minoritetsmiljøer er brutalt. Jeg oppfordrer alle det gjelder til å støtte hverandre og aldri gi opp.

Vurdert til: av 170 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende